1. september kl. 19:10 er det duket. Da forlater AF2375 Oslo, Gardemoen med kurs for Buenos Aires via Charles de Gaulles, og jeg skal være med. Fom ankomst 2. september kl. 07:55 har jeg ganske nøyaktig tre måneder på å rekke KL724: Havana - Skiphol. I mellomtiden skal jeg først busse i et altfor høyt antall timer fra Buenos A., Argentina til Cuzco, Peru via La Paz, Bolivia. Fra 14. - 20. september skal jeg slite ræva av meg fra Prisma Hotel, Cuzco til inca-byen på Machu Picchu, og det skal være så sinnsykt verdt det. Fra Cuzco skal det busses videre opp gjennom Peru mot Ecuador og Quito. Derfra skal det flys til Panama City, og hvis jeg lever på dette tidspunktet, så er resten av turen reddet av noen som har gjort dette før. Så til alle som er bekymret, kanskje mamma spesielt: Får dere livstegn her inne etter 1. oktober, kan dere sprette champisen. haha, tulla. ølen selvfølgelig. jeg mener ølen.
Fra Panama City skal det gås/sykles/busses/rickshawes til Costa Rica. Flyet San José - Havana går ikke før ca. 1. november, så her er det muligheter for avstikkere, f.eks. til Costa Ricas/Nicaraguas mange nasjonalparker. Aner ikke. Dette er visst turen der jeg skal lære meg å ikke planlegge. Flaks at reisefølget har angst for nettopp dette. Etter dette er det duket for en sannsynligvis altfor kort måned på Cuba.
Og sparingen? Den går hvertfall ikke etter planen. Det viser seg visst at det koster penger å fly, også innad på kontinentet. Vaksine og visum er visst heller ikke gratis. Så hvis du trenger noen til å rake i hagen din eller klippe tåneglene dine - i'm your man.
Denne bloggen er ikke en skryteblogg som er til for å peke nese til dere som feirer høsten med nedbør, stress og/eller eksamensnerver. Joda. Den er det. Og for mammas trygghet. Men ikke minst for å få tips fra dere som har vært på noen av disse stedene, eller som av en eller annen grunn vet noe om disse stedene som er verdt å få med seg.
Men først: eksamen. og sol. i den rekkefølgen.
piz
